Forventningspress

N er jeg igrunn ganske lei av i det hele tatt skulle leve opp til alles forventninger hele tiden. Ikke klarer jeg det, og ikke gjr det meg selv srlig fornyd heller. Skal jeg liksom vre den perfekte ditt eller perfekte datt? Kanskje noen kan vre s snill fortelle meg hva i all verden perfekt er egentlig? Er du det kanskje? Er de som forventer at jeg skal vre det perfekte? Hvem er perfekt liksom?!

Perfekt er vel et definisjonssprsml. Og alle som forventer at man skal vre det har ulike definisjoner av hva det er. I tillegg skal man da ogs leve opp til sine egne forventninger. For meg er de forventningene f et skalt normalt liv. Alts hus, familie, bil, hund, utdannelse, jobb osv. Prve f de tingene man liksom skal ha i livet da. Og jeg, jeg skulle helst hatt dem igr. Men det er greit. Jeg setter det til side og prver samtidig vre lykkelig. Andre forventninger jeg har til meg selv er prve vre et godt menneske, en god kristen, gjre en forskjell.

N er det noen som sier at fr du kan gjre andre fornyd s m du klare vre fornyd med deg selv. Men hvordan blir man egentlig fornyd med seg selv i dagens samfunn? Det er s utrolig mange forskjellige idealer leve opp til. Jeg lager middag fra bunn av flere ganger i uka. Jeg trener fem dager i uka og jeg er ekspert p handle inn billig for spare penger. Jeg er ganske fornyd med resultatet av treninge og maten er grei nok. Men jeg legger utrolig mye energi i bare hele tiden planlegge og gjennomfre disse tingene. Og pengene...vel, nr jeg ikke fr noen svar fra jobbeme jeg sker s blir det lite av dem uansett. Og da str jeg heller ikke opp til forventningene til nav, enda jeg har skt sikkert 200 jobber.

Jeg leser i bibelen s og si hver eneste kveld. Men dette gjr meg ikke til et bedre menneske, det bare veileder meg. Og man blir jo ikke en god kristen bare av lese i bibelen. Nr det gjelder lykke s er det vanskelig vre 100% fornyd med seg selv nr det er s mange ting som ikke egentlig gir meg en mestringsflelse. Og uansett hvor mye jeg str p s sitter jeg med flelsen av at jeg aldri er bra nok.

Og hva idealer angr s er et av dem Jesus, og der sier det jo seg selv at jeg aldri kommer til n opp. Men jeg prver. Prver s godt jeg kan vre et forstelsesfult menneske selv nr jeg bare fr dritt tilbake. Folk forventer at jeg alltid skal forst dem. Men hvem er det som gidder forst meg egentlig? Jeg begynner bli ganske lei av hele tiden forst alle andres problemer ut og inn, og ikke bli tatt hensyn til selv. Enda jeg har ganske store problemer med for eksempel konsentrasjon, som gjr forskjellige ting til en litt strre utfordring for meg. Likevel er det jeg som skal ta hensyn til andres problemer hele tiden. Jeg har ogs andre idealer: jenter med plettfri hud, store fyldige lepper og perfekte liv med perfekte timeplaner. Jeg har ingen av delene.

Folk forventer av meg at jeg skal klare alt. At jeg skal huske alt. At jeg skal oppn alt. Helst alt sammen samtidig. Jeg skal holde det rent, ta oppvasken hver dag, lage middag fra bunnen av hver dag, bake brd flere ganger i uka, ske 8 forskjellige jobber hver dag, ringe opp de 8 forskjellige jobbene jeg skte dagen fr (helst stikke innom de ogs), lese meg opp p kosthold mens jeg gjr alt dette for kunne jobbe i helsekostbutikk, ta meg tid til leke med kattene hver dag OG DET ER BARE IKKE TID. Selvom jeg ikke har en jobb g til engang!!

S er det mine egne forventninger som er trene 5 ganger i uka, rense huden omhyggelig flere ganger om dagen, dusje, stelle hret, ordne negler, bruke fuktighetskrem, ta sol og bli brun, ha penger igjen til klr, f trent kattene, lese videre i boka jeg holder p med, f bleket tennene, flge med p seriene jeg gjerne vil f sett, spare opp til sydentur, spare opp til hus, finne ny leilighet, velseskjre to ganger i uka... hvordan skal jeg egentlig f tid til alt det her? Treninga gjennomfrer jeg, og jeg dusjer selvflgelig hver dag og steller huden og slike ting, og velseskjring gjr jeg og. Men jeg orker nesten aldri dra p meg noe sminke eller ordne og lakke neglene. Sitte igjen med penger til nye klr gjr jeg nesten aldri.

Jeg skal liksom leve opp til alle forventningene andre har av meg, og klare gjennomfre noen av mine egne. Men nr kan jeg egentlig f lov til sette meg ned, f et klapp p hodet og hre at jeg gjr det bra nok?

Ingen kommentarer

Julle:)

16.06.2013 kl.18:03

Usj mye en skal gjennom p en dag ja. Blir ikke s mye tid alltid til tilfredsstille seg selv. Jeg trur at det er viktig sette av tid til seg selv oppi alt stresset og prve slappe av. Denne tiden nr jeg har vrt arbeidsledig har jeg blitt flinkere til ta vare p meg selv og si nei til ting jeg ikke vil gjre. Nr man gjr det s luker man bort undvendige bekjymringer og da blir det lettere gjre det som er ndvendig. Men det er ikke lett nr man daglig blir utsatt for press utenfra.

Ha en fin dag! :)

Ine Camilla

16.06.2013 kl.20:55

Det er nettopp det. Skulle nske jeg hadde mye mer tid til tilfredsstille mine egne behov. Jeg m rett og slett bli flinkere til si NEI! Hehe ;) Ha en fin dag du ogs! :)

Skriv en ny kommentar

Ine Camilla

Ine Camilla

22, Larvik

Jeg er en jente p 22 r som bor i Larvik med min samboer og vre to katter. Jeg har en lidenskap for matlaging, og vil skrive en del om det. Er ellers en blid og livsglad jente.

Kategorier

Arkiv

hits